NRH - Norske redningshunder
|
Heidi |
Norske Redningshunder (NRH) er en landsomfattende humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonens formål er å utdanne hunder og hundeførere til bruk i redningstjenesten og å spre opplysning om hundens muligheter til å finne mennesker som er savnet. Kaare F. Skalstad og hans hund Heidi var Norges første lavinehundekvipasje. Tanken om å bruke hund i redningstjenesten oppsto under en redningsaksjon etter et snøskred på Upsete i 1947. Kaare la merke til at en liten hund tilhørende en hytteeier viste interesse for et område i skredet. Hunden snuste og gravde litt med poten og fant en vott. Den mistet så interessen og gikk videre. På dette stedet ble det satt i gang søk med sondestenger og det ble gjort funn. Kaare kunne ikke glemme opplevelsen med hunden og begynte å bygge videre på tanken om å utnytte hundens luktesans til å finne mennesker som er savnet. I 1956 så Foreningen Norske Lavinehunder (FNL) dagens lys under ledelse av Kaare F. Skalstad. Organisasjonen skiftet i 1992 navn til Norske Redningshunder. De seneste årene har NRH til enhver tid på landsbasis ca 100 godkjente ettersøkningshunder, 100 lavinehunder og 25 ruinsøkshunder i døgnberedskap. Ekvipasjene (hund og fører) har en gjennomsnittlig tjenestetid på seks til syv år. Det tar fra to til tre år og lære opp en ettersøknings- eller lavineekvipasje. Det er hundens fantastiske luktesans som er utgangspunktet for vår bruk av hund i redningstjenesten. For ekvipasjer i alle tre disipliner er det godkjenningsprogram som må gjennomføres og prøver som må bestås. For å garantere ekvipasjenes kompetanse må de også bestå nye prøver hvert annet år. Hundeføreren må skoleres blant annet i opplæring og utnyttelse av egen hund, bruk av kart og kompass, førstehjelp, taktisk bruk av hund og personell under aksjoner og samarbeide med andre organisasjoner og etater under aksjoner. En hundefører i Norske Redningshunder må kunne ta vare på seg selv og sin hund i forbindelse med aksjoner, også under ekstreme forhold. |
En ettersøkningshund må kunne følge spor etter mennesker på forskjellige underlag og av forskjellig alder og lengde samt avsøke, etter hundeførers anvisning, til dels store områder for eksempel ved bruk av patruljegang og/eller rundering/frittsøk og finne de personer som måtte befinne seg i området.
En ettersøkningshund er opplært til å finne mennesker på barmark og blir derfor også omtalt som "sommerhund". Utdannelsen tar normalt to til tre år.
Sammen med føreren avsøker hunden bestemte områder under en redningsaksjon, eller følger spor fra kjente oppholdssteder der den savnede har vært. Hunden skal melde fra til hundefører med bringkobbel eller standhals når den finner personer eller gjenstander.
Hundeføreren er opplært i å legge forholdene til rette under søket slik at man kan utnytte hundens luktesans best mulig. I treningen øver man på praktisk søk i tillegg til øvelsene rundering, sporsøk og feltsøk. Dette er disipliner som ligger til grunn for godkjenning og som er basis for det praktiske søksarbeidet.
Ettersøkningsekvipasjer fra Norske Redningshunder deltar årlig på ca 150 – 180 aksjoner på landsbasis i søk etter savnede.
En lavinehund skal kunne gjennomsøke og finne savnede i til dels store skredområder. For lavineekvipasjer inngår også trening på transport på snøscooter og i helikopter. Ved snøskred er tidsfaktoren avgjørende. Av den grunn har godkjente lavineekvipasjer ofte beredskap i tilknytning til helikopterbaser.
I forbindelse med snøskred er det lavinehunder som mest effektivt kan gjennomsøke rasområdet. Man sier gjerne at "20 mann med sondestenger bruker 20 timer på å gjennomsøke et område på 100x100 meter, mens en lavinehund bruker 20 minutter".
Tidsaspektet er svært avgjørende i forbindelse med snøskred, da skredtatte som ikke er omkommet under selve skredet, kun vil overleve kort tid under snømassene. Det er svært viktig å ha lavinehunder raskt tilgjengelig. Det er derfor et tett samarbeid mellom Norske Redningshunder og luftambulansene og helikoptertjenesten til Hovedredningssentralene.
Hundens fantastiske luktesans gjør at den kan finne mennesker som er begravd flere meter under snøen.
Hunden er opplært til å markere ved graving eller halsgivning når den kjenner lukten av mennesker som er begravd under snøen. Så snart hunden markerer blir fremgravingen ideelt sett overlatt til andre mannskaper, mens lavinehundekvipasjen fortsetter søket etter eventuelle øvrige skredtatte.
Hundeførers rolle er også her å dirigere hunden slik at man best mulig utnytter forholdene og sørger for å dekke hele området. Utdannelsen tar normalt to til tre år og er nok den som stiller størst krav til ekvipasjens evne til å takle de ekstreme naturforholdene man kan finne i fjellet vinterstid.
Lavinehundekvipasjer fra Norske Redningshunder deltar årlig på ca 15 - 20 aksjoner på landsbasis i søk etter skredtatte.
Ruingodkjenningen er en tilleggsutdanning for ekvipasjer som allerede er godkjent enten for ettersøkning eller lavinesøk. Ruinsøksekvipasjene er opplært til å søke i sammenraste bygninger under ekstreme forhold med støy, røyk og andre forstyrrelser. Ruinhundeførerne har også opplæring i henhold til internasjonale regler for hvordan man skal forholde seg under aksjoner i katastrofeområder.
En ruinsøkshund er opplært til å søke i sammenraste bygninger og miljøer med ekstremt mye bråk, røyk og forstyrrelser. Utdanningen er en videregående opplæring og godkjenning av ekvipasjer som allerede er godkjent som ettersøkningsekvipasjer eller lavinehundekvipasjer.
Godkjente ekvipasjer i disiplinen kan søke om deltagelse ved Norske Redningshunders utenlandsberedskap og må da gjennomgå en omfattende vaksinering av seg selv og sin hund. De vil delta i årlige samtreninger med Norsk Luftambulanse og Oslo Brann- og Redningsetat for å være del av Norwegian Search and Rescue Team og kunne delta i utenlandsoppdrag.
Ruinsøkshundeførerne er trent i og øver regelmessig på å utføre egen risikovurdering av rasmasser samt organisering og ledelse av eget søk i et katastrofeområde. INSARAG guidelines, som er FNs retningslinjer for innsatspersonell sin oppførsel i katastrofeområder, danner basis for utdannelsen av disse ekvipasjene.
Utdanningen av ruinsøksekvipasjer skjer på et kurs av fire dagers varighet, men forutsetter forutgående jevnlig trening og forberedelse av hund og fører gjennom flere år for å takle de ekstreme påkjenninger de kan bli utsatt for både miljømessig og mentalt under oppdrag.
Ruinsøksekvipasjer fra Norske Redningshunder deltok i søk etter savnede etter jordskjelvet i Tyrkia i august 1999 og i Bam, Iran i romjulen 2003. De har også vært satt i utvidet beredskap ved flere anledninger, blant annet etter terroranslaget mot New York 11. september 2001